Islam: The True Religion of God? – Abdur-Raheem Green

Islam: The True Religion of God? – Abdur-Raheem Green


I Guds navn, den Barmhjertige, den Nåderike. Alle rettigheter tilhører Det Islamske Nettverk.
Denne videoen eller deler av den kan ikke kopieres, anvendes for medieformål eller reproduseres
under noen som helst omstendigheter, uten en skriftlig tillatelse fra
Det Islamske Nettverk. Kopirett Islam Net 2012. En hvilken som helst religion som sier:
«Et menneske er Gud eller at Gud ble et menneske, eller at Gud er overalt og i alt sammen.
Jeg er Gud, du er Gud. Treet er Gud, sola er Gud, månen er Gud, alt i skapelsen er Gud»,
da spør jeg hva er beviset på det? Gi meg bevis for å støtte din påstand. Gi meg en
grunn eller et argument på hvorfor vi bør tro på det. Så der var jeg, gikk av gårde i Saudi-Arabia. Og der i
midten av ørkenen finner jeg denne mobiltelefonen. Et produkt av milliarder og milliarder
av år med tilfeldige hendelser. Oljen boblet, jorden beveget seg,
vinden blåste, sanden skiftet, solen skinte, lynet slo ned, regnet falt,
vinden blåste litt mer, kamelen tråkket, og etter milliarder av år dannet denne mobiltelefonen
seg etter en prosess av tilfeldige hendelser. Så slår jeg den på, Hei mamma! Et offentlig foredrag av Abdur-Raheem Green. Assalamu Alaykum wa Rahmatullahi wa Barakatuh – Wa Alaykum Assalam wa Rahmatullahi wa Barakatuh! Unnskyld? – Wa Alaykum Assalam wa Rahmatullahi wa Barakatuh! Unnskyld? – Wa Alaykum Assalam wa Rahmatullahi wa Barakatuh! Ok, jeg hørte dere den tredje gangen. Jeg burde ikke ha trengt å spørre en
muslim tre ganger om å gi meg Salam, eller hva? – Nei Å kjære vene! Hva var det? – Nei! Det er denne mannen, hans navn er… Å ja, Anthony Green.
Nei, hans navn er Abdur-Raheem Green. Abdur-Raheem Green og jeg har vært sammen
i kanskje 15 år. Vi ble faktisk født i samme år: 1981. Hvem tror på det?
Mange sanne ting blir sagt i spøk. 1964, faktisk. Vi ble født i Storbritannia.
Eller han ble født i Tanzania. Kan du tro det? Hans far var en kolonial guvernør, og da
koloniene ble gitt tilbake til de som egentlig eide landet, da dro britene og franskmennene. Jeg vet ikke om nordmennene hadde
noen kolonier, det kan jeg ikke huske. Da de dro derfra,
kom Abdur-Raheem tilbake til Storbritannia. Han gikk på Ampleforth College,
som på en måte er et katolsk kloster, og han studerte der og deretter dro han til London,
for det gjør du etter at du har studert ved Ampleforth. Og imens han var i London
begynte han å dvele over spørsmålene: «Hva er meningen med livet?» «Hvem er jeg?»
«Hvem er du?» «Hva er universet til for?». Noen ga han et eksemplar av Koranen,
og han innså at det var, med alle hensikter, åpenbaringen fra Gud, og aksepterte Islam. Og siden
har han fortalt andre mennesker om Islam verden over. Faktisk har det aldri vært en dag hvor jeg ikke har
sett han føre videre Islams budskap til minst én person. Det er en ganske bemerkelsesverdig måte å
introdusere en person, for han er virkelig en troende. Og en person som er troende går ut og
virkelig ønsker for andre det han ønsker for seg selv. At vi ønsker for andre det vi ønsker for oss selv. Og ingen av dere er virkelig en troende før dere gjør dette. Så naboer, venner, kolleger – han har alltid
invitert dem til å forstå Islams sanne budskap. Vekk fra de stygge overskriftene
i media som vi har i Vesten i dag. Vekk fra de kontroversielle uttalelsene som media
pleier å henge rundt termene «Islam» og «muslim». Så uten videre forsinkelser vil jeg introdusere
en av mine gode kompiser: Abdur-Raheem Green! Salam Alaykum Tafaddal. Asalamu Alaykum warahmatullah. Innalhamdalillah, Nahmaduhu
Wanastainuhu Wanastaghfiruh Wa N’audhubillahi Minn Shuroori
Anfusina Wa Minn Say-ati ’Amaalina Ma-Yahdihillaho Fala Mudillallah Wa Ma Yodlill Fala-Hadiyala Wa-ashado An-La ilaha il Allah Wahdahu laa shareeka lah wa ashahadu anna Muhammadan
abduhu wa rasooluhu wa ba’d. Vi begynner med å prise Allah, vi priser ham,
vi søker hans hjelp og vi ber om hans tilgivelse. Og vi søker tilflukt hos Allah fra det onde i oss selv og fra de onde konsekvensene av våre onde handlinger. Den som Allah veileder kan ingen mislede,
og den Allah etterlater i misledelse kan ingen veilede. Jeg bevitner at Allah alene er verdig tilbedelse, og at Muhammed fred og velsignelser være
med ham er det siste og endelige sendebud. Jeg har blitt spurt om å snakke
om Islam er den sanne religionen. Det jeg vil snakke om er hvordan kan vi vite det.
Kan vi faktisk vite det? At islam er den sanne religionen. Og derfor, før vi i det hele tatt kan snakke
om emnet at Islam er den sanne religion, kan det være verdt å bruke litt tid på å diskutere
spørsmålet om hvordan vi kan vite noe. Hvordan kan du vite noe? Det er et godt spørsmål ikke sant? Hvordan vet vi at hva som skjer i dag er virkelig? Hvordan kan du vite at vi alle ikke er
koblet til en datamaskin, som i The Matrix? Og at alt dette ikke er en illusjon?
At ikke noen plutselig kommer og gjør noe kung-fu. Men seriøst, hvordan vet vi egentlig? Hvordan vet jeg at dette ikke er en drøm? Vel, dere vet. Man vet ikke det. Man kan aldri være helt sikker. Men det er noen grunner. Og det er mange gode grunner til
hvorfor du kanskje tror at det er ikke tilfelle. Bortsett fra det er det noe annet jeg vil dvele ved. Det er, hvilken metode vil du bruke
for å gi mening til verden rundt deg? Vel, si det slik. Har dere gassmålere her i Norge? Har dere gass når dere lager mat?
Har dere gass? Dere lager ikke mat med gass? Jeg trodde at i Norge hadde dere disse naturlige gassene? Den går til Storbritannia?
Ja, ok. Så dere lager mat med strøm da. Dere har en strømmåler?
Dere får gratis strøm? Hehe, ok. Så dere har en måler ikke sant? Har dere en måler?
Også kommer det en fyr og leser av strømforbruket? – Nei. – Så hvordan vet dere hvor mye dere bruker? De bare sender regningen?
Du bruker så og så mye strøm? Ingen bevis? Ingen bevis, nei, ingenting?
Det skal bli lett å overbevise dere da. I England, har vi gassmålere strømmålere og vannmålere. Du kan se det der,
hvor mye du bruker og hvor mye du forbruker. Og en fyr kommer og banker på døren din. Og han sier:
«Jeg er kommet for å lese av gassmåleren». OK. Det er slik det skjer i England. Norge er merkelig. Jeg vet ikke, kanskje dere bare stoler mye på folk.
Men det er bra. Så her er spørsmålet. Her er spørsmålet. Hvis en fyr kommer kledd i ingenting på døren din,
tenk deg at du har en strømmåler. Kan du forestille deg det, ja? Alhamdulillah.Takk Gud. Og en fyr banker på døra,
ikke iført noe annet enn et par røde underbukser. Dere trenger ikke å forestille dere det hvis dere ikke vil. Og han kommer og banker på døren og han sier:
«Jeg har kommet for å lese av gassmåleren». Hva vil reaksjonen din være på det?
Hva skal du si? Seriøst? Hva skal du si til denne fyren? I Norge sikkert ikke noe, dere sier:
«Å, velkommen. Jeg vet ikke, vi gir deg bare pengene? Bare fortell oss hvor mye vi har brukt,
og så skal vi betale deg». Seriøst hva kommer du til å si? OK, hva sa du? – Spør etter legitimasjon. – Fordi du vet, dette er en utfordring.
Noen kommer til ditt hus, og han krever noe. Han krever noe fra deg.
Fra pengene dine, fra din formue. Riktig? Og så, som broren sa. Han sa: «Spør etter legitimasjon». Vanligvis når noen kommer for å lese av måleren,
eller noe liknende, forventer du at de bærer en viss uniform. De gjør det.
I Storbritannia vil de komme med en viss uniform. British Gas, London Electricity.
Og han har en liten datamaskin, du vet. Hvor han legger inn informasjonen.
Og han har legitimasjon. Hvilken prosess er det vi bruker for å forstå hva som skjer? Her er denne fyren, han krever noe,
hvilken prosess bruker vi? For å avgjøre om vi bør akseptere det han krever eller ikke? Hvilken prosess bruker vi? Hva gjør vi?
Ja, hva innebærer bevis? Det involverer? Logikk. Resonnement.
Du bruker logikk og resonnement og sunn fornuft. Ja. Sant eller ikke? Godtar du det? Godtar du at generelt i våre liv, vi mennesker,
ser verden rundt oss, vi ser det, vi hører det, vi føler vi det, vi smaker det.
Vi opplever det gjennom våre sanser, og den informasjonen som vi mottar,
behandler vi gjennom vår hjerne. Og vi kaller den prosessen å resonnere. Ja? Sant eller ikke? OK. Så la oss bruke denne resonneringsprosessen
og vår sunne fornuft til å forstå verden rundt oss. Det er noen prinsipper som vi
kan kalle universelle prinsipper. Det er noen ting som mennesker
overalt aksepterer å være sant. De selvinnlysende sannhetene, de universale. Og det er noe vi kaller sunn fornuft.
Sunn, fordi den er sunn. Alle aksepterer disse tingene.
Jeg gir deg et eksempel. Ville ikke vi alle akseptere at en del av noe,
er mindre enn hele den tingen. En del av noe er mindre enn hele. Ja, da er vi enig. Sunn fornuft. Vanligvis i vår menneskelige erfaring
ser du ikke at noe kommer fra ingenting. Sant eller ikke?
Bortsett fra i Norge når du får strømregningen. Du finner ikke noe som kommer fra ingenting. Riktig? Ser du noe organisert spontant
oppstå ut av kaos? Finner man det? Nei, i vår menneskelige erfaring finner vi ikke det. Hvor vi ser rekkefølge,
hvor vi ser mønster, hvor vi ser lover, sier vår menneskelige erfaring, vår resonnering,
vår sunne fornuft oss, at noen eller noe har laget disse lovene, laget disse systemene, laget de formene
og via dem og grunnet dem fungerer ting. Så la oss se på vår verden og la oss se på
vårt univers, og la oss se på alt rundt oss. Og anvende disse enkle
grunnleggende og rimelige forutsetningene for å prøve å gi mening til verden rundt oss. Vel, når vi gjør det ser vi at også i vårt menneskelige liv
og i verden rundt oss og i universet finner vi lover. Vi finner rekkefølge.
Vi finner ting som fungerer etter mønstre. Vi finner former,
vi finner systemer, vi finner rekkefølge. Derfor vil det eneste fornuftige, som menneske,
være å anta at et ordnet, systematisert univers, at denne rekkefølgen, denne systematiseringen
og disse formene ikke kommer fra ingenting. Heller ikke har de oppstått spontant ut ifra kaos. Fordi det er svært lite, om noe, i menneskelig erfaring
som vil gjøre det til en rimelig antagelse. Snarere vil det være rimelig å anta at hvor
vi ser ting fungerer i henhold til lover og i henhold til mønstre at noen eller noe,
noe med intelligens, noe med makt, noe med vilje, har pålagt disse lovene og disse mønstrene
og disse rekkefølgene på den tingen. Det er derfor, om jeg gikk i ørkenen. Unnskyld meg, har du en mobiltelefon der?
Har du en mobiltelefon? Kan jeg vennligst få låne den? Jeg gikk av gårde, dere vet at dette ikke er sant,
men likevel, jeg gikk av gårde. Vet noen hva denne mobiltelefonen er laget av?
To grunnleggende komponenter, tre. Den har plast, den har glass, og den har en silikonchip.
Og den har noen få edle metaller. Men mesteparten av de store komponentene
er plast, glass og silikon. OK, hvor kommer plast fra?
Vet noen, hva plast er laget av? Olje, takk. Og glass og silikon? Sand, fint. Si meg et sted hvor det er masse olje og sand. Saudi-Arabia. Så der var jeg, gikk av gårde i Saudi-Arabia.
Og der i midten av ørkenen finner jeg denne mobiltelefonen. Et produkt av milliarder og milliarder
av år med tilfeldige hendelser. Oljen boblet, jorden beveget seg,
vinden blåste, sanden skiftet, solen skinte, lynet slo ned, regnet falt,
vinden blåste litt mer, kamelen tråkket, og etter milliarder av år dannet denne mobiltelefonen
seg etter en prosess av tilfeldige hendelser. Så slår jeg den på, Hei mamma! Jeg spør deg et enkelt spørsmål.
Er det rimelig? Å hevde noe slikt? Det er mer sprøtt enn fyren med de røde underbuksene
som ber om å få lese av strømmåleren din. Ikke sant. Det er ikke rimelig. Det er ikke rimelig å hevde. Det er ikke en rimelig antakelse å komme til. Likevel er det akkurat det vi blir
bedt om å tro av noen mennesker. Noen mennesker hevder at vårt univers, at vårt solsystem, at livet som eksisterer på denne planeten,
er et produkt av tilfeldige hendelser. En stor eksplosjon som førte til organisert,
systematisert form for eksistens. Og forresten, den mest primitive cellen,
den mest primitive formen for liv, er mye mer kompleks enn denne mobiltelefonen.
Mye mer kompleks enn denne mobiltelefonen. Men i realiteten, hva finner vi når vi ser
på verden rundt oss og vi tenker over det? Se på vekslingen mellom natt og dag. Tenk på det. Hva om jorden vår spant, jorda spinner
rundt sin egen akse en gang hver 24. time. Hva om jorda spant virkelig, virkelig, virkelig sakte? Tenk deg at en dag,
var 30 år lang, og en natt var 30 år lang. Og solen skinte på en del av jorden i 30 år,
den andre var mørklagt i 30 år. Hva vil skje? En del av jordens overflate vil være
supervarm og den andre vil bli superkald. Det er veldig vanskelig å forestille seg
hvordan liv skulle kunne eksistere. Vi har bare tilfeldigvis den riktige
sammensetningen av gasser i atmosfæren. Oksygen, nitrogen og karbondioksid. Denne balansen er essensiell for at liv skal kunne eksistere. Ozon. Vi har et lag med gass som kalles ozon, som tilfeldigvis filtrerer ut
skadelige effekter av solens stråling. Dersom ozonlaget for øvrig
var for tykt ville den ha en skadelig effekt, hvis det var for tynt, ville strålingen utryddet livet på jorden. Jordskorpas overflate har tilfeldigvis rett konsistens. Slik at liv skal kunne eksistere. Hvis den hadde vært for tykk, ville det ha vært problematisk. Hvis den hadde vært for tynn,
ville det også ha vært problematisk. Avstanden fra jorda til sola, gjelder det
samme om det hadde vært for varmt eller for kaldt. Med tanke på kosmologien og størrelsen på universet, kan man se hvor fint balansert
denne planeten er for eksistensen av liv. Og dette gjelder ikke bare vår planet. Faktisk gjelder det også den tilstanden,
som brakte universet til eksistens i første omgang. Om tyngdekraften hadde vært sterkere
med noe som en trilliondel av en prosent, en bitteliten del, om tyngdekraften hadde vært sterkere,
hadde ikke universet utvidet seg. Om den hadde vært svakere,
da hadde det bare fortsatt å utvide seg for fort, og stjerner og galakser ville ikke bli dannet. Om den hadde vært for sterk,
hadde universet aldri utvidet seg. Dette er noe av den fine balanseringen i dette universet,
i lovene som gjør at universet og liv eksisterer. Vi kan nevne mange flere, som f.eks. den sterke
og svake elektromagnetiske kraften og andre ting. Poenget er at noen av disse tingene
forårsaker spekulasjoner, noen er teorier, men det viser at vi lever
i et organisert og systematisert univers. Hva er det, hvorfor er det rimelig å anta noe
annet enn at dette universet må ha blitt brakt til eksistens av en kraft og intelligens?
Siden mange ateister ikke kan benekte dette faktum, vil de si ting som: «Ok, om universet har en skaper,
hvem er det som skapte skaperen?». Om dette er ditt argument,
kan vi ta et skritt bak og si at du innrømmer i det minste derfor at universet trenger en skaper?
Er du enig med det? Sier du at designet tvinger oss
til å tro på eksistensen av en designer? Ok, om du er enig med det, la oss ta det derifra. Det er en veldig logisk og rimelig
antagelse, og dette er veldig viktig. Egenskapen til intelligensen og makten som har brakt
universet til eksistens, må være forskjellig fra universet selv. Hvorfor? Det er ganske enkelt. Om egenskapen til denne kraften,
vi gir den ikke noe navn ennå, er den samme som universet, får man bare mer av universet. Om egenskapen er det samme, så er det helt likt. Alt man får,
er bare mer av det samme. Og dette er et problem. Om du sier: «Hva om egenskapen er det samme?» Om egenskapen til denne intelligente kraften er den samme. Da vil du spørre: «Hvem eller hva skapte det da?».
Og hvis det ikke er forskjellig, vil du si: «Hvem eller hva skapte det da?», og slik kan man fortsette. Det ender opp med en tanke om en Skaper
som skaper en Skaper, som igjen skaper en Skaper for alltid, som er et problem.
Jeg skal si hvorfor det er et problem, En enkel analogi. Tenk at det er en snikskytter, som har sitt mål i sikte. Han sier til hovedkvarteret på radio: «Jeg har mitt mål i sikte». Hovedkvarteret sier:
«Vent litt, jeg må sjekke med de høyere oppe». De høyere oppe sier det samme og det fortsetter slik.
Kommer han noen gang til å skyte? Nei. Det må være noe sted det stopper,
og det går ikke høyere opp. Ellers vil avtrekkeren aldri bli trukket av. Slik er det her også. Om man har en Skaper som skaper
en Skaper, som skaper en Skaper osv. så får man aldri noen skapelse. Men her er vi. Det er derfor logisk og rasjonelt ut fra sunn fornuft, å anta at Skaperens natur må være annerledes fra skapelsen. Så om skapelsen er midlertidig, må Skaperen være evig. Om skapelsen er endelig, må Skaperen være uendelig. Om skapelsen er begrenset av rom og tid,
må Skaperen være ubegrenset fra rom og tid. Om skapelsen er trengende, må Skaperen være uavhengig. Fortell meg nå, rimelig og logisk sett,
hvordan kan det eksistere to uendelige, evige og uavhengige vesener
som ikke er begrenset av rom og tid? Det går ikke. Det gir ikke noen logisk mening. Det kan bare være et slikt vesen. Alt dette viser hvordan vi rasjonelt sett
kan komme til en forståelse. Hva er den mest rasjonelle forklaringen på vårt
univers? Er det slik at det må ha en Skaper, som er én, som er uendelig, som er evig og uavhengig,
og som ikke er lik noe i skapelsen. Jeg introduserer alt dette fordi
det er det første jeg tilbyr som ID. Det første jeg tilbyr for å vise at Islam er den sanne religionen, er hva Islam lærer om Gud. Fordi Islam er den eneste religionen,
utenom Jødedommen, som lærer oss om et slikt konsept om Gud,
uten å forvirre eller på bekostning av noe annet. Kristendommen for eksempel har et lignende konsept,
men forteller oss at Jesus er Gud. Hva betyr det? Vi er enige om at
Guds art må være forskjellig fra skapelsen. Pleide Jesus å spise mat? Pustet han luft? Ble han født?
Ifølge de kristne skal han dø, han døde jo? Som muslimer tror vi også at han skal dø. Det betyr han er trengende,
dødelig, midlertidig og han var begrenset av tid og rom. Det betyr Jesus er en del av skapelsen. Så per definisjon,
hvordan vet vi i det hele tatt at det er en Gud, spurte vi de kristne.
De ga de samme argumentene som vi nevnte. Hvordan kan noe være midlertidig og evigvarende,
dødelig og udødelig, trengende og ikke-trengende, på samme tid? Det er umulig. Det gir ikke noe mening. En religion som sier dette:
«Et menneske er Gud eller at Gud ble et menneske, eller at Gud er overalt og i alt sammen.
Jeg er Gud, du er Gud. Treet er Gud, sola er Gud, månen er Gud, alt i skapelsen er Gud»,
da spør jeg hva er beviset på det? Gi meg bevis for å støtte din påstand. Gi meg en
grunn eller et argument på hvorfor vi bør tro på det. Ellers; «Å, mann i røde underbukser,
gå vekk, du får ikke komme i mitt hus». Hvor er ditt bevis? Men menneskene satt igjen med mange spørsmål. Mange av spørsmålene vi har er for eksempel:
«Hvorfor er det så mye lidelse på jorda?» Den har dere hørt før, ikke sant?
«Hvorfor er det så mye lidelse? Hvorfor er det så mye smerte?
Om det er en Gud, hvorfor dør babyer, hvorfor er det sykdommer, jordskjelv,
vulkanutbrudd, og menn i røde underbukser som kommer for å lese gassmåleren».
Jeg burde ikke sette tingene sammen, ikke sant? Men seriøst, hvorfor er det så mye lidelse i verden? Tenk på det, er dette et logisk argument
eller et emosjonelt argument? Spørsmålet om hvorfor det er lidelse har faktisk ingenting å gjøre med spørsmålet om universet har en Skaper eller ikke. Det at universet har en Skaper, er logisk konsistent. Det er en rasjonell forklaring på et organisert univers.
Hvorfor det finnes lidelse, er et helt annet spørsmål. Saken her gjelder hvorfor
denne Skaperen lar det være lidelse. Det har ingenting å gjøre med
om Gud eksisterer eller ikke, det er et spørsmål om
hvorfor Gud lar slike ting skje. Hvorfor? Også det store spørsmålet, hva er meningen med livet?
Hvorfor er vi her? Hva er livet til? Hva er grunnen for min eksistens?
Hvordan kan vi vite svaret på dette spørsmålet? Og det andre spørsmålet, hva kommer til å skje når jeg dør? Er det liv etter døden? Hva vil skje med meg når jeg dør? Hvordan vet jeg svarene på disse spørsmålene? Brødre og søstre, bak denne gardinen
er det et rom, og i det rommet er det en dør. Kan noen fortelle meg hva som er bak den
døra i det rommet? Hvem kan fortelle meg? Kom igjen, rekk opp hånda, hvem kan
fortelle meg hva som er bak den døra i det rommet? Vet du det? Vet du det? Vet du det? Hva? Hvordan vet du det? Hvordan vet du det? Hvordan kan du se? Du kan ikke se. Det er der borte, hvordan kan du se med øynene dine?
Du tar faktisk feil, så det du sa er feil. Du kan ikke se det med øynene dine,
så kan noen fortelle meg? Ja men jeg spør deg,
kan du fortelle meg hva som er i det rommet? Ja eller nei?
– Nei – Poenget her, mine brødre og søstre,
er å illustrere et veldig viktig poeng. Dette er fornuftens grense. Du kan tenke: «Vel, kanskje det er ditten, kanskje det er datten». Kanskje gjennom litt tenking eller noe,
kan du komme frem til en forståelse. Men det er dette er det som kalles
ilm ul ghayb, det er kunnskap om det usynlige. Hva er meningen med livet? Det er det samme. Er det liv etter døden?
Når vi dør, kommer det til å skje noe med oss? Det er det samme.
Du kan ikke se det, du kan ikke oppfatte det. Så dette er det usynlige.
Poenget er at hvordan kan jeg vite det. Jeg ønsker å vite det, jeg tror alle ønsker
å vite dette selv om de innrømmer det eller ikke. Alle stiller dette spørsmålet, hva er meningen med livet? Hvorfor er jeg her? Hva er det alt for? Er det liv etter døden? Hvorfor er det lidelse i verden? Hvorfor, hvorfor?
Hva er svarene på disse spørsmålene? Den eneste måten vi kan oppnå sikkerhet
om svarene på disse spørsmålene, er når Den som skapte
dette universet, Gud, dette ene, uavhengige vesenet som skapte dette universet, skapte oss,
om Han forteller oss grunnen til hvorfor vi eksisterer: «Dette er grunnen, dette kommer til å skje når du dør», da kan vi oppnå noe sikkerhet. Bare da kan vi
oppnå komplett og omfattende forståelse. Men så er det et annet spørsmål.
Hvordan vet jeg at noe er fra Gud? Hvordan kan jeg vite at denne informasjonen
er fra Gud? Vi går tilbake til vårt skjulte rom. La oss gi et eksempel, dette skjulte rommet. Om jeg sier: «Jeg kan fortelle deg
hva som er i det rommet», da vil dere spørre hvordan? Dette ligner på eksemplet med
mannen i de røde underbuksene. Jeg sier: «Jeg vet hva som er i det rommet»,
dere spør hvordan jeg vet det. Jeg sier: «Fordi jeg jobber her». Hvordan vet vi at du jobber her?
«Vel, her er min ID. Jeg er ingeniøren, og jeg kjenner til hver eneste kant og krok,
og jeg kan fortelle dere ditten, og jeg kan fortelle datten». Og jeg kan fortelle mer og mer inntil dere sier: «Ja, nå tror vi på deg».
Så sier jeg at bak denne døren finnes det. Dere vil ikke virkelig vite, ikke sant? Det er faktisk to dører. Det ene er toalettet og det andre er utgangen, slik broren sa. Det kan være enda en dør også, men glem detaljene,
poenget er at jeg er nødt til å gi dere noe informasjon. For å overbevise dere. Så poenget her er at noe som er fra Gud, noe som er
fra Den Allvitende, Den Altseende og Althørende. Skaperen av himlene og jorden,
og jeg vet at vi antar visse ting om Gud, som kanskje ikke er logisk nødvendig,
men vi ville ha forventet noe informasjon fra Skaperen, vi ville ha forventet visse ting fra den Skaperen.
Vi ville ha forventet noen ideer og egenskaper. Så la oss først og fremst se på hva Islam sier.
Før vi ser på Islam, la oss se på en gruppe menn. La oss se for oss at det ikke bare er en.
Dette er en virkelig situasjon i livet. Det er fire eller fem menn, den ene mannen sier:
«Det er ingen dør. Det er ikke noe rom», og hvordan det hadde seg at han var i dette auditoriet:
«Det er bare tilfeldigheter. Hele dette stedet bare satte seg sammen av seg selv. av tilfeldige hendelser, du er her av tilfeldige begivenheter, og ikke bekymre deg over det, bare ha en fin tid og nyt livet». Det er selvsagt ateisten, materialisten. Den andre personen sier:
«Det som skjer er at når du går gjennom døren, så går du ut, og når du kommer inn igjen,
sitter du her en liten stund, også går du gjennom døren, og ut, også kommer du inn igjen».
Dette er ideen om reinkarnasjon. Men samtidig sier de
at du må være et godt menneske. Til slutt, hvis du er et godt menneske, kommer du til
et bedre sted enn dette. Du vil få det bedre. Det er andre ideer om reinkarnasjon. Også har vi Jødedommen som sier:
«Ja det er en dør, som fører til et virkelig nydelig sted, det er også en forferdelig straff som venter deg.
Og Gud, den som lagde dette stedet skal dømme deg, men vet du hva, du kan bare komme til det fine stedet
hvis du allerede er født inn i den jødiske rasen. Du må være født som jøde for å komme dit». En venn av meg dro til
over- rabbineren i England og spurte han: «Hvis du ikke er jøde, hvordan kan du komme
til Paradis?» Han svarte: «Du kan ikke det. Det finnes ikke noe håp for deg». Det kan være sant, bare fordi jeg ikke liker det,
betyr ikke at det ikke er sant, ikke sant? Men det er litt nytteløst for resten av oss. Og vi vil fortsatt stille spørsmålet: «Hvorfor skal jeg tro deg? Hvorfor satte Gud meg her, hvorfor er jeg her da?» De kristne vil selvfølgelig fortelle deg noe annet.
Også har vi Islam. Tre av disse religionene Jødedommen, Islam
og Kristendommen har i det minste en veldig lik historie. De sier at «Gud, Skaperen,
denne Skaperen, har åpenbart et budskap. Han har valgt visse mennesker av bestemte grunner. Han valgte de fordi de er sannferdige, ærlige,
pålitelige, og oppriktige. Dette er veldig viktig. Gud valgte at disse skulle være de Han ga budskapet
til, og det budskapet fra Gud er for alle mennesker. Disse sendebudene, profetene, personene som Gud
har valgt, ikke bare leverer de budskapet, men lever også ut budskapet. Slik at de er praktiske eksempler på
hvordan dette budskapet fra Gud skal følges. Hvis du tror på Gud, og takker, priser
og tilber Gud og følger denne veiledningen, som innebærer mange ting vi vil ta for oss
veldig kortfattet, da vil du komme til Paradis. Det vil komme en Dommedag hvor Gud stiller deg
spørsmål om hva du har gjort, hvis du tror på Gud og gjør rettferdige handlinger kommer du
til Paradis, hvis ikke, kommer du til helvete». Tre religioner som sier noe veldig likt.
Men fortsatt ønsker vi å finne ut hvordan vi vet. Hvordan kan vi bestemme oss?
Når vi ser på profetene og sendebudene, og vi kan definitivt se på Muhammed, fred være med han. En av de største forskjellene mellom Islam og
Jødedommen, og Kristendommen, og til og med Buddhismen og mye av Hinduismen,
er at Islam fant sted i hele historiens vendepunkt. Med andre ord; det Islam og Koranen sier,
det som hendte i Profeten Muhammeds liv, er historisk. Det er ikke så svøpt i myter og legender.
Det fant sted i historiens fulle rampelys. I en tid når mennesker hadde begynt så enestående
å skrive ned og samle sammen opplevelsene som hendte rundt seg på en systematisk måte.
Og dette er noe vi ikke engang finner i asiatiske sivilisasjoner. Dette er historie.
Islam foregår innen historiens syn. Slik at når vi prater om hva Profeten Muhammed
sa og gjorde, snakker vi faktisk om noe som det er stor enighet om at er historisk.
Det finnes selvfølgelig ulike meninger. Men i det store og hele er det enighet om at mye
av det vi vet om Profeten Muhammeds liv er historisk. På en slik måte som ikke er det samme,
når det gjelder Moses eller Jesus liv. Og det er ting som hendte i Profeten Muhammeds
liv som ville lede en fornuftig person til å anta at det han sa, var sant. Dette er det første. Muhammed, måtte Guds fred og velsignelser
være med han, er troverdig. Og hvorfor er han troverdig?
Han har bevist at han er sannferdig, pålitelig, oppriktig, og han har bevist sin ærlighet.
Og dette blir bevist i hans liv. Du kan finne mange, mange eksempler på det. Det som er meget viktig å forstå her,
det er like viktig for muslimer som for de som enda ikke er muslimer,
er at du kan ikke dømme Profeten Muhammed eller Islam eller noen religion basert på: «Jeg liker bare ikke det. Jeg liker ikke
den loven og regelen, jeg liker ikke den straffen. Det høres ikke særlig fint ut for meg». Det blir som å si at jeg har et forferdelig
tannverk og tannlegen er nødt til å sette en sprøyte. Forresten, sist gang jeg var hos tannlegen,
og dette er en personlig greie, prøvde tannlegen å sette sprøyte på meg
og jeg bet nærmest fingeren hennes av, for jeg er så vettskremt for sprøyter. Poenget her er at, det faktum at jeg ikke liker det betyr ikke
at det ikke er en nødvendighet å trekke ut tannen min. Det er ulogisk og har ingen rasjonell basis å si:
«Jeg liker ikke din religion fordi den har noen lover som høres litt for blodige ut for meg».
Eller kanskje de er for myke. Andre mennesker kan klage på at:
«Lovene deres er for myke! Dreper dere ikke bare alle for alt?
Det er det vi gjør, hvis noen stjeler – drep dem! Hvis noen ser på meg på en dårlig måte- drep dem!» I noen samfunn så kan dette være akkurat hva som skjer. Så hvis du tenker over det
er ikke dette den rette måten å dømme på. La oss se på mannen i seg selv.
Mannen som kom med budskapet. Var han sannferdig? Var han oppriktig? Var han pålitelig?
Hvordan oppførte han seg gjennom sitt liv? Og med Muhammed kan vi se på livet hans.
Jeg vil bare gi et par hendelser for vi har selvsagt ikke tid til å gå gjennom hele Profetens liv.
Det er bare to hendelser jeg ønsker å nevne. Nummer en: dette er veldig tidlig i Profetens misjon.
Hans misjon var selvsagt å kalle mennesker til å tro på Den Ene Skaper, som ikke ligner noe i dette universet,
at mennesker ikke burde tilbe skapelsen, men tilbe Skaperen. Og at de burde følge veiledningen som Gud, Skaperen hadde gitt gjennom profetene og
selvfølgelig gjennom han som var det siste sendebudet. Så dette er hans budskap. Menneskene setter seg virkelig i mot dette.
Selvfølgelig! Fordi Profeten sier en hel del de ikke liker. Blant annet: «Du må ikke begrave
dine babydøtre levende i sanden». Som var en av skikkene de pleide å følge.
Ikke alle pleide å gjøre det, men det var en av deres skikker. Det er dette Islam sa: «Ikke drep deres barn,
av frykt for hvordan dere skal livnære dem». Og de første de drepte var jenter,
for de var sett på som svake og ikke spesielt verdifulle. Profeten sa: «Du må ikke gjøre det».
Og profeten sa også: «De rike og de sterke må ikke utnytte eller undertrykke de fattige og de svake».
De rike og sterke likte ikke dette noe særlig. Og det var disse som selvfølgelig hadde
kontroll over den tidens propaganda system. Det ga konflikt i deres egeninteresser. Akkurat slik verden er i dag med pressen som vi
kanskje vil få se i løpet av denne konferansen. Profeten Muhammed sa også:
«Hvorfor tilber dere avguder av stein og tre? Hvorfor ber dere til dem?
Hvorfor setter dere deres tillit til dem?» De likte ikke dette for de tenkte at:
«Vi har jo disse 360 avgudene i Mekka rundt Kaba og hvis vi kvitter oss med alle disse gudene,
hvem vil da komme til Mekka? Og hvordan skal vi tjene penger?»
Så de likte ikke det han sa. Det betyr likevel ikke at det ikke var sant,
gjør det vel? Det de imidlertid innså var at dette budskapet om Islam
som Profeten Muhammed brakte, ble godtatt av ganske mange mennesker. Og forresten, problematisk nok var de fleste av de tidligste muslimene, kvinner, slaver og fattige mennesker. De samme menneskene som de utnyttet og undertrykket. De bestemte seg for at de ville gi Profeten Muhammed
et tilbud. Dette er det tilbudet de gav han: Han var fra en meget adelig og viktig familie, så de sa: «Hvis du vil være vår konge, skal vi gjøre deg til vår konge. Hvis du vil ha penger,
vil vi gjøre deg til den rikeste mannen blant oss. Hvis det er kvinner du ønsker,
bare si oss hvilke kvinner du vil ha og de vil være dine. Og hvis du er syk,
og denne ånden kommer til deg og sier ting, vil vi bruke en hvilken som helst sum til vi finner en kur
til deg. Bare slutt å forkynne denne religionen». Tenk på det! Hvis du er en svindler,
hvis du er en løgner, en luring, kommer du til å si: «Håhå, hvilket tilbud skal jeg velge?
Konge, penger, kvinner? Ja det høres bra ut». Ikke sant? «Ja, jeg tror jeg velger konge».
Skjønner dere? Alt er tilbudt! Men hva sier han? I en beretning fra en av bøkene Seerah
sies det meget velformulert at Profeten svarte: «Hvis du gir meg solen i den ene hånden
og månen i den andre hånden vil jeg fortsatt ikke slutte med å forkynne dette budskapet».
Tenk på dette nå, er dette en løgners ord? Er det ordene til en svindler,
eller i det hele tatt til en villedet person? For det er det noen mennesker sier:
«Han bare trodde at han var Guds profet, han trodde virkelig det.
Han var selvfølgelig ikke en hensiktsmessig løgner, men han bare trodde at denne engelen Gabriel
kom til han også videre også videre, slik at han bare innbilte seg det». Men det er veldig vanskelig å forklare,
hvis Profeten Muhammed, måtte Guds fred og velsignelser være med han,
var villedet, hvordan forklarer vi informasjonen i Koranen? Hvordan forklarer
vi de detaljerte rettslige påbudene i Koranen? Hvordan kan en mann som levde i ørkenen for 1400 år siden komme med en bok som beskriver livene
og historiene til profetene som kom før han. Hvordan kunne han beskrive regler
for hvordan man skulle leve? Hvordan? Mange kristne og jøder innser
dette problemet, og de sier flere ting. Noen kristne har til og med påstått at profet
Muhammed egentlig var en kristen biskop. En kjettersk kristen biskop som flyktet til Arabia. for det er den eneste måten de kan forklare
all denne kunnskapen og informasjonen på. Og det er enda mer forbløffende ting i Koranen. For eksempel la meg vise til Surah Al-Anbiyaa,
som det er den 21. Surah, la oss se på ayat 30. Så det er Surah Al-Anbiyaa, 21: 30. La oss lese disse svært enestående versene i
Koranen. Og la oss stille dette spørsmålet: Fra hvor har denne informasjonen kommet? Denne
boken er 1400 år gammel. La oss huske det. 1400 år gammel. Jeg skal kun lese den engelske oversettelsen av versene. «Har ikke de vantro innsett at himlene og jorden var
forent i en sammenbundet masse, og så skilte Vi dem? Og vi frembrakte fra vannet alle levende ting.
Vil de ikke da tro?» Hva som er bemerkelsesverdig er at Koranen snakker
om himlene og jorden som en sammenbundet masse. «Og så skilte Vi dem». I dag så vet vi jo dette. Dette er grunnskolepensum i dag, «The Big Bang».
Den kjente kosmologiske orden i universet. Men hvordan kunne noen vite dette for 1400 år siden?
Hvordan kunne noen i det hele tatt få en idé om dette? 1400 år siden?
Hvorfra er denne informasjonen kommet? Det er virkelig veldig forbløffende. Og det er mange
flere ting. La meg vise til et av de neste kapitlene. Den er kalt Surah Almuminoun, Surahen av De
Troende. Og om vi ser på vers 14, dette er utrolig. Det står i Koranen. Problemet er at vi mister veldig
mye i den engelske oversettelsen, men det sies her; «Vi skapte mennesket av et ekstrakt av leire».
Dette handler om Adam. Og så står det: «Og så». Ordet brukt her er thumma. Thumma betyr ikke nødvendigvis «og så etterpå»,
Det betyr «og videre», «på toppen av det», «i tillegg til». «Lagde vi ham som en nutfah».
Altså mannen. «Lagde vi mannen som en Nutfah». En nutfah på arabisk betyr en liten dråpe. I et annet vers i Koranen, i Surah Al-Insan, i det andre
ayat, så nevnes nutfah amshadj, som betyr en mikset nutfah, fra et hannkjønn og fra
et hunkjønn. Nutfah betyr en liten dråpe. Så mennesket er skapt fra, slik det beskrives her,
så refereres det til spermen. Nutfah er her refererende til spermen. Og fra
den mannlige og den kvinnelige nutfah. Selv om det ikke sies egg, så vet vi at det er det nå.
En liten dråpe av veske fra mannen og fra kvinnen. Og så fortsetter det med å si:
«Så lagde Vi nutfah til en alaqah». Ordet alaqah på arabisk har 3 betydninger.
Det betyr en klump av blod. Det betyr en ting som holder seg fast,
og det betyr et igleaktig objekt. Alle disse tre betydninger er korrekte når det gjelder
den første fasen i menneskets embryonalutvikling. Dette er forøvrig mikroskopisk.
Du kan ikke se dette med det nakne øye. Allikevel så beskriver for 1400 år siden Koranen denne
fasen i menneskets embryonalutvikling som en alaqah. Som et igleaktig objekt. Så står det videre; «Og så formet Vi fra dette et lag av kjøtt Mudghah».
Dette betyr som et tygget stykke kjøtt. Og det er akkurat det den neste fase i
menneskets embryonalutvikling ser ut som. «Og så formet Vi fra dette ben,
og vi kledde benene med kjøtt». Dette er utrolig. For det er akkurat fra
dette tygde kjøttstykke ben vokser. «Og deretter», det ordet Koranen bruker er faa.
Som også betyr «deretter». Men her betyr det «raskt». Faa på arabisk betyr
«deretter», men at det skjer raskt etterpå. Ikke slik som thumma. Thumma kan bety
«etter en stund» eller «i tillegg til», men faa betyr «og så rett etterpå».
Og det er akkurat det som skjer. Og igjen, alt dette skjer på et nivå
som ikke kan ses med det nakne øye. «Og så brakte vi frem mennesket»
og det tok form som et menneske. Så Koranen beskriver, 1400 år siden,
informasjon som vi kun har oppdaget i de siste 40, 50, 60, 70, 80 årene.
Hvor er en slik informasjon kommet fra? Er ikke dette den slags form for idé, en idé dere
ville forvente fra en bok som er fra Gud? Er ikke dette den slags person, som er sannferdig,
ærlig og trofast, hvis ord ble trodd på? Som viser i sitt liv hans sannferdighet,
hans trofasthet og hans ærlighet? Og det er mange andre bemerkelsesverdige
ting når det gjelder Koranen. En annen ting verdt å merke seg er språket i Koranen. Araberne på tiden til profet Muhammed var
mestere i sitt språk. Mestere i språket sitt. De hadde faktisk markedsplass for poesi.
De hadde en egen markedsplass for dikt. Allikevel, utfordret Koranen disse menneskene. Om du tror at denne boken er fra noen andre enn Gud,
Skaperen, så bare lag et vers tilsvarende. Et vers. Vet dere hvor stort det minste
kapitlet i Koranen er? Tre linjer. Tre linjer. «Bismillahi Al- Rahmani Rahim
Inna atajnaka al-Kawthar. Fasallin li’rabbika wonhar.
Inna shan iyaka huwa al-abtar». Det er det minste kapitlet i Koranen.
Allikevel, disse mestrene, disse menneskene som kunne stå opp og
resitere dikt utenat i timevis, de kunne ikke lage, og de innrømte det, de var helt
ute av stand til å lage noe som tilsvarte Koranen. For Koranen var ikke noe som
araberne hadde erfart tidligere. Det var ikke dikt. De vet hva som er poesi,
og det var ikke poesi. Det var ikke normal tale. Det var ikke rim eller prosa.
Det var ikke noe de hadde erfart fra før. Allikevel, det var arabiske ord,
språket forstod de. De forstod ordene. Og allikevel kunne de ikke lage noe tilsvarende. De visste det da de hørte, at dette ikke
kunne være et produkt fra et menneske. Og det er en annen ting. En virkelig usedvanlig ting. Og jeg vet at mange muslimer ikke tenker mye på dette,
men det er virkelig usedvanlig. Når det gjelder denne boken, Koranen.
Du kan gå hvor som helst i verden. Hvor som helst i verden. Her i Norge.
Du kan gå til Timbuktu. Til Sør Afrika. Du kan gå til Malaysia, du kan gå til Kina, du kan gå
til Sibir. Du kan gå til USA, og du kan gå til Chile. Og du vil finne Koranen på alle disse stedene.
Og hva som er fakta. Du kan gå tilbake 100, 200, 500, 600,
du kan gå tilbake 1000- 300, 400 år, faktisk så kan vi finne manuskript datert fra veldig,
veldig nær etter dødsfallet til profet Muhammed. Og du kan sammenligne med Koranen vi har i dag,
og du vil ikke finne forskjell i en eneste bokstav. Det er bare en Koran. Ja, stilen i å skrive, formatet om du vil, har endret seg.
Det har blitt vokalmarkører som skal hjelpe de ikke-arabisk talende til å lese korrekt.
Men ordene, de faktiske ordene er de samme. En bok som ikke har endret seg på 1400 år
Og en annen utrolig ting. En annen utrolig ting. Det er barn, så unge som 4 år gamle.
Og mange i alderen av 7. Og hundrer av tusen, om ikke millioner av muslimer
som lever i dag, og gjennom hele historien som har lært utenat hele den fullstendige boken.
Fra omslag til omslag har de lært utenat og kan resitere den fra hukommelsen. Hvordan er dette mulig? Hvordan er dette mulig? Dette er de tegnene. Dette er de indikasjonene. Dette er de ting som kan lede en fornuftig,
rasjonell og tenkende person. Til å se på profet Muhammed. Til å se på hans liv.
Til å se på Koranen. Og til å konkludere, og til å forstå. At dette virkelig må være hva den hevder å være.
Den sanne religion fra Gud. Etter å ha sagt dette.
Hva vil religionen Islam lære? Den lærer deg hva? Å snakke sant og ikke lyve.
Til å holde dine løfter og til ikke å bryte dem Når noen betror deg med noe,
du ivaretar tilliten. Vær god til dine naboer. Adlyd dine foreldre og behandle dem med respekt. Se etter de fattige, de svake og de trengende
Pålegg det som er rett, og forby det gale. Lev et ærbart, moralsk og sømmelig liv. At du skal be til Gud, 5 ganger om dagen på regulerte tider. Du skal disiplinere deg selv spirituelt.
Tren din forstand til å være bevisst på Gud. Tren din bevissthet gjennom bønn, gjennom almisser,
for å kurere deg for grådighet. Og gjennom faste. Ingen spising eller drikking i
måneden Ramadan. Fra solgry til solnedgang. Fordi om du kan kontrollere din appetitt,
du kan kontrollere din spising og din drikking, beviser det at du kan kontrollere deg selv.
Du har selvkontroll. Du lærer tålmodighet. Og en gang i livet, dersom du kan ha råd til det,
så skal du gjøre pilegrimsreise til Mekka. Der du vil være sammen med mennesker
av alle raser, av alle farger, av alle typer. Og det gjør ingen forskjell om du er konge,
om du er millionær, og du er kjendis eller ikke. Om folk synes du er vakker eller ikke.
Ingenting av dette betyr noe. For du har på deg kun to stykker av tøy.
For Gud ser ikke på ditt ytre utseende, Gud ser ikke på hvilken bil du kjører.
Gud ser ikke på hvilket hus du bor i. Gud ser ikke på om du har designerklær eller ikke.
Gud ser på ditt hjerte, for å se om du er oppriktig, om du er en person som elsker Ham og som tilber Ham,
Om du er en sannferdig og ærlig person eller ikke. Det er det som er viktig for Gud.
Og det er det du vet om Hadj, det betyr ingenting om du er svart eller hvit.
Om du er araber eller ikke araber. Det utgjør ingen forskjell for Gud. Hva som er viktig, til Gud er din ydmykhet. Frykter du Ham? Elsker du Ham?
Adlyder du Ham? Har du overgitt deg selv, og har du fulgt den veiledning Han har sendt ned
til Hans siste budbringer Muhammed, må Guds fred og velsignelse være med ham. Dette er de veier og verktøy til en person som tenker,
til en person som undrer seg, til en person som reflekterer, slik at de kan vite
at Islam virkelig er den religionen som har blitt åpenbart fra Gud,
som veiledning for hele menneskeheten. Mine brødre og søstre.
Må Allah rettlede dere, må Allah rettlede meg, og alle oss på den rette vei. Må Allah velsigne dere alle, Assalamu aleykum wa Rahamtu Allah wa barakathu. Spørsmål og svar del. Asalamu Aleykum wa rahmatu Allaah wa Barakathu. Formålet for denne leksjonen er å få
mennesker som ennå ikke er muslimer, de som kanskje ennå ikke forstår,
kanskje de ikke forstår hensikten, kanskje de er litt forvirret, kanskje de ikke vet nok om Islam. Kanskje de vil oppklare noen misforståelser
med å stille spørsmål først. Så prioriteten vil bli gitt til dem
til å komme til mikrofonen først av alle. Om det på den andre siden er, slik som meg selv for noen år siden, og selv i dag, at du føler deg litt flau, litt sjenert. vvwefwgrbebvetvet. Kanskje du føler at mange muslimer
vil komme og bombe deg etterpå, for det er jo det media sier at vi er en gjeng med terrorister. Vi bruker små hvite hatter, kysser en svart boks i ørkenen. Har horn som vokser ut av våre hoder
Hvis du er en slik person, så skriv det ned. – Det er vikingene du snakker om Yusuf.
– Oh, er det vikingene? Men du ser ut som en viking Green.
Ser han ikke ut som en viking? Det er bare å sette på en av de hjelmene. Det var faktisk mange flyvertinner
som snakket til ham på sitt morsmål. Og så oppdaget de plutselig
at han var engelsk. Veldig engelsk. Om du ikke kan komme opp til
panelet så skriv spørsmålene ned. Ikke gi noen leksjoner. Vi vil ikke ha noen
leksjoner brødre, eller søstre. Ingen leksjoner. Omtrent 30 til 40 sekunder er nok
for et spørsmål, InshaAllah. Og vennligst unngå å angripe Abdur-Raheem,
for vi elsker ham for mye. Men om du sier noe som er virkelig forferdelig, så vil
ingen spørsmål være for vanskelige for ham å svare på. For om det er sannheten, og Islam er Sannheten,
så sannelig vil han ha et svar, ikke sant? Så vi skal starte med søstrene. Har vi en søster? Vi har en. Og gjett hva? Søstrene har klart det igjen.
De har slått dere brødre, damene først. – Assalamu Alaykum, dette spørsmålet er fra en ikke-muslim. Og spørsmålet er: «Er dødstraff feil i følge Koranen? Og kan myndighetene dømme en morder til døden
om de følger Koranen?» Altså myndighetene? – Jeg tror at etter hele min leksjon,
at enten så er min engelsk for komplisert, eller så fikk noen ikke tak i budskapet.
Men når jeg sa det slik, at du ikke kan dømme hvorvidt en religion er sann eller ikke bare fordi religion har noen regler som du ikke liker lyden av. Husker dere jeg sa dette?
Jeg tror dere vet hvor jeg ville hen, ikke sant? Poenget som jeg vil komme frem til er at
uansett om Islam har dødstraff eller ikke, for en forbrytelse eller ikke, hva har dette å gjøre med
om Koranen eller Islam er fra Allah eller ikke? Jeg forstår ikke viktigheten av spørsmålet.
Om jeg sier til dere: Ja, det har det, eller nei, det har det ikke.
Hva er poenget? Jeg forstår nok ikke helt poenget med å i det hele tatt å diskutere dette.
For fra en muslims perspektiv, om du er en muslim. Om du er en muslim, så tror du at Koranen er fra Gud,
så alt som Gud sier er fra Hans kunnskap, ikke sant? Så hvem sin kunnskap er best.
Din kunnskap eller Guds kunnskap? Guds kunnskap. Du trenger ikke
å være en muslimfor å forstå logikken i dette. Selv en person som ikke er en muslim
kan forstå den overbevisende logikken i at Guds kunnskap er så mye større enn selv en
kolleksjon av menneskelige individers kunnskap. Så den viktige tingen her er at vi må reise
spørsmål om Koranen er fra Gud eller ikke. Om du er en muslim, og når jeg sier en muslim
er at du virkelig er en person som forstår at det å være en muslim betyr å underordne deg Gud,
i motsetning til en person som tilfeldigvis kommer opprinnelig fra Pakistan, Bangladesh, Somalia
eller Marokko. Eller fra hvilken som helst plass. Og Islam tilfeldigvis er religionen fra ditt folk,
og Islam er bare en del av din kultur slik som at du spiser samosa eller sambosa,
som gjør at du er en muslim. Og du kan tro at kvinnelig omskjæring,
tvangsekteskap, gifte deg med ditt søskenbarn er del av Islam selv om dette har ingenting
å gjøre med Islam. Og du tror at det har det. For du vet ikke forskjellen mellom Islam og kultur. Og du kan tro at når du kommer til Norge,
at du kan på en måte tilpasse Islam slik at du har en norsk versjon av Islam og tilpasse den inn. Som muslimer må vi selvfølgelig
respektere lover i ethvert samfunn vi er lever i. Det er en del av det Islam krever av oss som
muslimer som lever i land som ikke er islamske land. Det er forskjell mellom dette og det å si: «Nei,
om jeg er en muslim, hva enn Gud sier aksepterer jeg det.» Hvis dette er merkelig, så vil jeg gjerne
påminne alle, selv om du ikke er muslim. Jeg er sikker på at historien om Abraham,
eller Ibrahim er veldig kjent for deg? Ibrahim er gitt i Koranen, eller Abraham er gitt i
Koranen, som et forbilde eller som et eksempel. For enhver sann troende. Og Koranen sier, hvem vender seg bort ifra levemåten eller fra forståelsen til Ibrahim, med unntak av en uvitende? Abraham ble beordret fra Gud til å drepe sin egen sønn. Er dette sant eller ikke?
Jeg tror alle kjenner til denne historien. Så hva gjorde Abraham? Adlydet ham Gud eller ikke? Han adlydet Gud. Nå ber jeg dere vennligst å logisk rettferdiggjøre dette. Gi meg logikken i dette. Hva er logikken i å drepe din sønn? Det er ingen logikk. Unntatt at han sa at
det var det Gud ba meg om å gjøre. Det er den eneste logikken som finnes. Egentlig er dette den mest høytstående logiske konklusjon. Det er den mest logiske konklusjon.
Om Den som skapte hele universet, Den som skal bestemme hva som skal
skje med meg for all evighet og for alltid, for all evighet i livet etter døden,
i tillegg til Den som har kontroll på hver eneste lille ting som skal skje med meg i livet.
En fornuftig logisk person vil gjøre alt som er mulig for, å søke å behage denne Skaperen,
og ikke skape misnøye hos denne Skaperen. Så dette er grunnlaget. Dersom en person
vil komme og stille spørsmål for å diskutere så er dette mitt svar. Mitt svar vil være
å ikke henge oss opp i hvorvidt Koranen sier dette. Og jeg kan gi dere en lang liste. Kutte hendene av
tyver, steining av ekteskapsbryteren til døden, straffen for utroskap, for homofili og landeveisrøveri,
for fyll, for bruk av narkotika, for salg av narkotika, og en rekke av andre ting som Islam har.
Spørsmålet er; alle disse saker, disse spørsmål som folk har om Islam.
Mitt spørsmål til dette er; Hva har dette å gjøre med spørsmålet
om Koranen er fra Gud eller ikke? Hva har det å gjøre med dette?
Om denne boken ikke er fra Gud, om Muhammed, fred være med han, ikke er profeten av Gud. Hvorfor skulle jeg ønske å følge dette? Hvorfor? Hvorfor skulle jeg ønske å be 5 ganger om dagen,
og faste i Ramadan og ikke å spise eller drikke noe fra solgry til solnedgang? Jeg er sikker på det er
mange gode grunner, som for eksempel det kunne jo være god disiplin. Men hvorfor? Hvorfor skal jeg
ikke ha så mye gøy jeg kan i livet mitt, ha så mange kjærester jeg bare vil, ha bare
fire koner i stedet for 100 kjærester. Eller bare ha en kone fordi jeg er
redd for å ikke være rettferdig? Hvorfor skal jeg ville begrense meg selv i livet mitt? Utroligvis så beskylder de oss, men hvem har et
ubegrenset liv der de kan gjøre alt de vil drikke, ha tilfeldig seksuell omgang,
eller hva som helst. Hvorfor? For hva? Bare fordi det er min kultur?
Vel, det ikke min kultur. Det er ikke min kultur. Jeg følger dette for en grunn.
Fordi jeg tror at dette er fra Gud. Om dette ikke er fra Gud, så har jeg ingen interesse i det. Ok, da kan jeg jo si at Muhammed
var en bra mann, han var en intelligent mann, og at jeg er sikker på at Koranen
har noen intressante ting å si, og det har også mange andre bøker.
Så hvorfor skal jeg ville følge Islam? Jeg følger det fordi jeg tror det er fra Gud.
Det er det viktige spørsmålet. Er denne boken fra Gud eller ikke?
Det er spørsmålet vi må stille oss. Det er spørsmålet vi har berørt i dag.
Det er det jeg tror jeg ga noen ganske avgjørende, rasjonelle grunner for at en
intelligent person skal tro at Koranen er fra Allah. – Takk til deg Abdur-Raheem, jeg tror at
det dekket spørsmålet som ble brakt opp. Hva med dere brødre. Hvor er dere?
Er det noen spørsmål fra brødrene? Vil du vennligst komme opp Sir? Flott, det er veldig fint.
Skal vi gi en runde applaus for det? Takk skal dere ha. – Jeg vil først si det på norsk, og så på engelsk. Det var overbevisende logikk,
en vakker tale, men hvor var hjertet? Altså, jeg prøvde i min ungdom å finne hva er virkeligheten, og jeg tok en doktorgrad i teoretisk fysikk.
Jeg fant ut at det var umulig å forstå hvordan man kan forstå det guddommelige
hvis man ikke engang kan forstå det materielle. På engelsk: Jeg tror det er umulig å forstå ting fra Gud på bakgrunn av det virkelige.
Jeg har studert fysikk, teoretisk fysikk, og det er umulig å forstå den materielle verden,
så hvordan kan man da forstå utifra logikk, selv om talen var veldig overbevisende
Så spørsmålet fra meg er hvor er hjertet? For meg så er det hjertet som gir svar
og som gir bevis og forbindelse til Gud. Det er et veldig, veldig godt poeng.
Jeg setter virkelig pris på ditt poeng. Dog, jeg går alltid tilbake til
mannen med de røde underbuksene. Mannen banker på døra di og du sier,
la meg føle det på hjertet, la meg se, la meg føle det, ja, jeg tror at, eller nei. På slutten av denne dagen, mitt poeng var
nettopp dette, det var der jeg startet, selv om det stilles spørsmålet: «Hvor er hjertet»,
så må du stille spørsmålet om hvorfor du skal bruke dette hjertet til å finne denne bestemmelsen. Det som er merkelig for meg, er at når det
kommer til Gud, når det kommer til religion, kastes logikk og fornuft ut av vinduet. Det gjør det til et visst punkt, det er jeg enig i.
Det gjør det til et visst punkt. Men når vi forstår selve grunnlaget.
Er det en gud? Er det en gud? Dette spørsmålet om det er en Gud.
Er det egentlig en skaper? Jeg en enig med herren fra et ståsted.
Jeg er enig med et perspektiv. Jeg tror ikke jeg kan bevise avgjørende,
filosofisk med bruk av fornuft at Gud eksisterer. Jeg påstod ikke engang dette, som et faktum så
startet jeg med å spørre hvordan kan vi vite, hvordan kan vi i det hele tatt vite
at vi eksisterer akkurat nå? Hvordan kan vi vite at dette ikke er en drøm? Jeg gjorde bare dette for å illustrere hva kan
vi egentlig bevise gjennom logikk og fornuft. Ok, så vi kan bevise akkurat så mye.
Det jeg prøvde å vise var, at den mest fornuftige og rasjonelle
konklusjonen gjort av det rasjonelle hodet er at nummer en, Universet har en Skaper. Nummer to, Skaperen er ikke lik skapelsen.
Skaperen er forskjellig fra skapelsen. Nummer tre er, det er ting som vi kan undersøke. Personligheten til profeten, vi kan
undersøke den gjennom bruk av fornuft Vi kan se på selve Boka.
Er det ikke fornuftig å anta at en bok som er fra Gud ikke vil motsi seg selv hele tiden?
Er det ikke fornuftig å anta det? Ja eller nei. En bok som er fra Gud skal ikke
være full av selvmotsigelser. Ville du forventet at en bok som er fra Gud,
sa at jorda hviler på en elefant som står på en skilpadde som svømmer i sjøen?
Ville du forventet at en bok fra Gud ville si dette? Du ville si at den personen som skrev dette
ikke vet mye om universet, ikke sant? Det er å bruke vår fornuft og vår logikk. Så vi må
bruke vår fornuft og logikk til å forstå enkelte ting. Og jeg har presentert disse tingene som vi kan bruke vår fornuft og logikk til å se hvor mye vi kan vite om Gud. Og hvor mye vi kan vite om de påstandene folk
gjør om Gud, og hva de har som er fra Gud. Så jeg tror at det er viktig å bruke fornuft.
Det er etter dette jeg tror at hjertet kommer inn. Jeg er enig i at en person kan si at
Islam er logisk. Det er rasjonelt at det er en gud, det er rasjonelt at Gud er forskjellig fra skapelsen. Det gir mening i at Muhammed
er en profet ut i fra det du forteller meg. Og det virker som om at Koranen må komme fra Gud. At jeg ikke kan komme opp med en god grunn
til at det er ting som kun er oppdaget i de siste 80 årene som står i en bok som er 1400 år gammel.
Jeg kan ikke tenke på en annen logisk forklaring på at araberne var totalt ute av stand til, tross deres evner til å skrive poesi, til å produsere et kapittel tilsvarende Koranen. Og du kan si: «Hvordan kan jeg
fremdeles vite med sikkerhet?» Da vil jeg si hør på dette: «Det må finnes et nivå der spørsmålet om logikk kan kun bringe deg så langt». Da må du gå videre til neste nivå.
Det neste skritt du må ta utover logikk, er erfaringskunnskap. Du må erfare Islam.
Og det er grunnen til at jeg ikke vil snakke om, som dere vet, straffer i Islam,
og det og det, for det er ikke relevant. Hva er poenget i å snakke om disse tingene?
For med mindre du kan erfare å leve Islam, brødrene og søstrene i dette rommet, disse
mennesker som blir så opprørte, noen ganger er det ikke riktig det nivået
de beveger seg på, noen ganger blir de så opprørt når noen fornærmer profet Muhammed.
Hvorfor? Hvorfor blir muslimer så opprørte? Jeg skal si hvorfor. Fordi en muslim erfarer Islam.
Det er der hjertet ligger. Vil du vite om hjertet, der er hjertet. Når jeg lever Islam hver dag, erfarer jeg den hellige skjønnhet, glede og velsignelse av å tilbe Allah alene. Og lever mitt liv etter den veiledningen gitt av Gud.
Når jeg erfarer dette, er det der hjertet ligger. Det er her hjertet kommer inn.
Dette er min erfaringsmessige kunnskap, jeg er så takknemmelig ovenfor Allah
og jeg elsker profeten Muhammed så mye, fordi det er gjennom ham jeg har fått denne informasjonen. Han levde sitt liv i Islam.
Det er derfor vi elsker profeten Muhammed (SAW) så mye. Det er det som har å gjøre med hjertet
og det har å gjøre med vår erfaring. Yusuf, takk skal du ha! Jeg ser hva du prvøver å gjøre.
Jo fortere du ber meg bli ferdig, des lengre tid skal jeg ta for å svare på spørsmålet.
Uansett, jeg er nesten ferdig. Noen spurte meg: «Kan du gjøre dine
spørsmål og svar korte?» Og jeg svarte: «Nei». Hvorfor er på grunn av tillit.
Det er snakk om tillit når noen spør deg et spørsmål, så er dette en tillit gitt. Å gi et svar jeg ikke føler meg
tilfreds med vil la meg føle at jeg svikter tilliten gitt meg. Så jeg gir heller to lange svar, i stedet for 20 korte der
jeg ikke føler jeg har klart å forklare meg godt nok. Til slutt så vil jeg gjerne si,
dere har nok sikkert hørt dette eksemplet tidligere. Jeg tror min favorittfrukt på jorda er mango.
Ja, jeg tror det er det. Og InshaAllah jeg er sikker på at det finnes
mer i Jannah, InshaAllah, enda nydeligere. Alhamdulillah, mango er for meg den overordnede frukt. Forestill dere noen som aldri har sett en mango
tidligere, og som aldri har smakt en mango før. Og du prøver å overtale denne
personen til å spise en mango. Og de føler seg nervøse og du sier: «Hør,
fargen er oransje, og appelsin er oransje så fargen er ikke så ille. Og vet du at smaken
er så søt, så god og jeg har spist den hele livet og det har aldri skadet meg, bare se hvor pen jeg er».
Og du prøver å overtale dem, og du prøver til og med å kutte den, og sier de må lukte. Men vil personen egentlig vite hvordan
mango er om de ikke faktisk smaker den? Forstår du? Du vil aldri forstå
hvordan Islam er før du virkelig lever Islam. Din logikk vil bringe deg så langt, så må du erfare den,
du må smake den, du må føle den. Ikke sant? og til å leve Islam, betyr å kjenne Gud,
og å kjenne Gud betyr å elske Gud. Det er der hjertet kommer inn min venn.
Tusen takk for ditt vakre spørsmål. – Har du gjort deg ferdig nå, Abdur-Raheem? Bare fortsett. Vakkert svar, MashaAllah. Veldig vakkert, Alhamdulillah. – Vel, når jeg ser på deg og smiler i 5 sekunder,
betyr det vanligvis at jeg er ferdig, Yusuf. – Du har aldri blitt ferdig, Mr Green, InshaAllah. Vi har noen andre spørsmål. Er det noen søstre over der? Ok, vi har en. Er det noen ikke-ennå muslimer? – Assalamu Aleykum.
Dette spørsmålet er fra en ikke-muslim. «Du var først en kristen, deretter en buddhist for 3 år. Hva fikk deg til å ombestemme deg så radikalt fra å
være en buddhist til å bli en muslim? Hva skjedde?» Og det andre spørsmålet er:
«Hva synes du om sufi, er ikke det en del av Islam?» – Wow, ikke be meg om å gi et kort svar på dette. Det er to separate foredrag,
men jeg skal prøve å holde det rimelig. Fordi det er veldig interessant,
jeg snakket nettopp med en herre om Buddhismen. Problemet mitt med Buddhismen er i hovedsak, nummer 1: Jeg er ikke enig i Buddhas premisser.
Buddhas premisser er at livet er lidelse. Lidelsen er forårsaket av egoet,
av jeget. Så det er problemet. Problemet er lidelsen i livet, som er forårsaket av egoet. Så metoden for å unngå lidelsen, er ved å tilintetgjøre egoet. Ordet Nirvana betyr egentlig tilintetgjørelse.
Det betyr tilintetgjørelse av deg selv. Du er ikke lenger identifiserbar som deg selv. Det er bare til, du er bare… Jeg kan huske Yusuf snakket om sin ferd til Islam,
som hadde en liknende opplevelse. Og han oppsøkte, og spurte en buddhist:
«Hva er meningen med livet?» Og buddhisten svarte: «Å vurdere det øverste ingenting». Og det er virkelig slik det er.
Fordi Buddhas ide er å tilintetgjøre seg selv. Dette konseptet er så vanskelig for en
fra Vesten å engang begynne å forstå det. Mitt første spørsmål er dette,
det er lidelse i livet, men er livet en lidelse? Det er feil fra begynnelsen å si at livet er en lidelse.
Det er lidelse i livet, men det finnes også glede i livet. Det er som den villedende tilnærmingen til ateisten:
«Det er så mye ondskap i verden». Ja, men det er så mye godt i verden også.
Hvorfor ser du bare lidelsen og det onde? Dette er det første, å hevde at det bare er lidelse i livet.
Nei, det er lidelse i livet, men det er lykke og glede også. Nummer to, jeg tror ikke
at svaret ligger i å tilintetgjøre seg selv. Svaret ligger i å kontrollere seg selv.
Det er det som er viktig. Selvet, i essensen, er det som motiverer deg
til å spise, å drikke, å formere, å leve. Dette er faktisk ikke bare sunt, men livsviktige instinkter. Problemet er når vi går over grensen, når vi går for langt. For oss setter Gud grensene i Koranen.
Religionen Islam lærer oss måten vi kan kontrollere oss selv.
Det er delvis derfor vi ber fem ganger om dagen. Det er derfor vi gir veldedighet og det er derfor vi faster. Det er med på å lære oss selvkontroll,
kontrollere bevisstheten, og å leve et liv sentrert rundt Gud, og ikke et selvsentrert liv. Det andre problemet med buddhismen for meg
er at det ignorerer hele spørsmålet om Gud og Guds eksistens.
Dette er høyst problematisk. Dette er noen av problemene jeg hadde
filosofisk med buddhismen. Og hva var andre del av spørsmålet?
Sufier, ja. Det er et stort tema. Problemet med sufismen er at begrepet
sufisme dekker et bredt spekter av ting. Det er noen sufier som ikke er muslimer. De sier
faktisk at sufismen var før Islam, og det er faktisk sant. Sufismen er en form for mystisisme. Og mystisisme hevder at måten
å kjenne Gud på er gjennom erfaring. Man kjenner ikke Gud gjennom
å studere eller lese, men gjennom erfaring. Muslimske sufier vil hevde
at det er viktig å gjøre mye tilbedelse, mye bønn, mye fasting.
Det å leve et veldig asketisk og simpelt liv, fri fra den verdslige pynt, gjøre mye dhikr, tenke mye på Gud. Det er dette sufiene hevder,
men det Profeten Muhammed og Jesus lærte og det man kan finne i Koranen,
er at kunnskap er veldig, veldig viktig. Koranen sier faktisk: «Bli dere rabbani’oon».
Rabbani’oon betyr lærde, og det er en oppfordring til alle å søke kunnskap.
De som vet er ikke som de som ikke vet. Og kunnskapen, som Profeten (SAW) sa,
kommer fra å studere. Så det er to ytterpunkter her. Det ene er de som søker kunnskap
bare for informasjonens skyld, det er ikke riktig. Kunnskap i Islam er tilegnet så en kan
praktisere det, men hvordan tilber vi Gud? Hvordan skal vi huske Gud?
Hvordan skal vi oppføre oss som troende av Gud? Dette kommer bare gjennom kunnskap,
og jo dypere kunnskap, jo dypere du studerer Koranen, jo mer og jo bedre verdsetter du det. Det er også der sammen med tilbedelse, bønn,
fasting, minnes om Gud osv. Det er en balanse her. Sufisme har dessverre gått til det ekstreme i dag.
Det er det som er problemet med mange ting, akkurat som det er noen folk
som konsentrerer seg om det å slåss. Ja, Islam har noen regler om det å slåss.
Ja, de tidligere muslimene måtte slåss for deres overlevelse og forsvare seg selv og sitt land,
men noen folk tror det er bare dette Islam handler om, og at dette er det viktigste.
Og da begynner de å gjøre gale ting som det å drepe kvinner og barn,
og andre ting som er forbudt av religionen, og de tror at dette er noe religionen lærer.
Det er dette som er ekstremisme. Mye av det som er sufisme er også en type ekstremisme. Men det er i en annen retning,
hvor de har gått til det ekstreme i askese, i å gjøre dhikr, og til og med finne
opp og gjøre gale ting, som det å danse rundt, spinne og komme i ekstatisk tilstand. Om du kan forestille deg Profeten Muhammed
og hans følgesvenner spinne rundt i moskeen og komme i ekstase, dette er ikke religionen.
Religionen er en vakker middelvei. Vi burde ikke være ekstremister i det hele tatt.
Profeten Muhammed, måtte Guds fred og velsignelser være med han, unngikk slikt. Så hvis man med sufisme mener det å
huske Gud, leve et enkelt liv, å gjøre tilbedelse. Alhamdulillah, ingenting galt med det.
Men vi må være oppmerksomme på folk som kaller seg sufier, men de selger
en annen ekstrem versjon av Islam. Vi må virkelig følge middelveien og
det er Siraat-al-Mustaqeem, og det er veien som leder til Allah (SWT),
bi-idhnillah, JazakhAllah khair. – JazakhAllah khair Abdur-Raheem,
og vi har enda et spørsmål fra en som ikke er muslim ennå. – Jeg er allerede muslim. – Det er ikke det de fortalte meg, bror.
– Jeg ble muslim for 3 måneder siden. – Utmerket. Takbir! – Jeg ønsker å spørre deg tre korte spørsmål.
En, du sa du hadde en venn i Storbritannia, som spurte sjefsrabbien om han ville
gå til paradiset, siden han var en ikke-jøde. Så spørsmålet er, hvorfor bør jeg og du praktisere
Islam eller Kristendommen, når vi vet at vi ikke er jøder og ikke vil komme til paradiset? – Forskjellen her er at som muslimer
ser vi på jødedommen som en religiøs tro. Jødene ser ikke på det som en religiøs tro.
Det å være en jøde er ikke bare en religion. Ikke alle jøder sier dette, men det er ortodokse jøder,
ortodoks betyr at de hevder at det er den riktige måten å forstå religionen. De hevder at for å være en jøde kreves det at din mor er jødisk. Du kan ikke være jøde om du
ikke er født av en jødisk kvinne. Forresten, til og med i England, er ikke
det å være jøde en religiøs definisjon. Det er en rase. Jødene er definert som en rase.
Dette tilsvarer det mange jøder tror. Ser dere hvordan dette er høyst problematisk.
Det betyr at man må være født innen en bestemt rase, ikke avhengig av dine handlinger eller tro.
Det er det som er problemet med det, mente jeg. – Tusen takk. Andre spørsmål,
om Midtøsten, og resten av verden. Rett til mitt spørsmål:
Koranen og Bibelen snakker om brorskap, hvorfor er det slik at vi ikke ser
brorskap bli praktisert i Midtøsten? – For å være ærlig, mange av de beste muslimene
jeg kjenner personlig er folk fra Midtøsten. Når de er gode, MashaAllah, de er så gode.
De har språket, de har kulturen, jeg vet ikke, kanskje det er noe i lufta i ørkenen.
Når de er gode, er de virkelig gode. Når de er dårlige, er de veldig, veldig dårlige.
Dessverre så har det dårlige tatt igjen det gode akkurat nå, det er problemet.
Det er det man finner. Man kan finne MashaAllah ordentlig
gode muslimer i Midtøsten, men som jeg sa, problemet her er når folk ikke følger religionen.
Jeg bruker eksemplet med en tønne med vann. Man kan bruke det til å gi vann til folk som dør av tørste, eller man kan bruke samme tønne med vann
og drukne noen i den. Er det vannets feil? Nei! Religionen Islam er blitt sendt som veiledning fra Allah,
for å gi liv til hjertene og livene til menneskene. Hvis vi følger denne veiledningen på riktig måte, Alhamdulillah, vil vi oppleve det livet og den skjønnheten. Men akkurat som vannet,
kan man ta religionen og utnytte den, misbruke den, anvende den feil, det kan bli et middel for undertrykkelse. Det er slik det er, religionen kan bli brukt
på riktig måte, eller bli utnyttet og misbrukt. Det er derfor det er slik i Midtøsten eller andre steder,
problemet er at vi ikke følger religionen. Allikevel ønsker jeg å si til alle,
at det er veldig lett å peke fingeren mot andre. Min mor pleide å si:
«Ikke se på din brors tallerken, se på din egen!» Man har sin egen tallerken,
men allikevel ser man på hva andre har. Du har din egen tallerken, spis fra din egen tallerken. Om jeg ser på meg selv vil jeg helt sikkert si
at jeg har så mange synder, problemer, så langt fra Allah og det å være en god muslim,
hvordan kan jeg ha tid til å se på andres feil? Derfor er det et uttrykk: «Velsignet er den
som er så opptatt med sine egne feil, at de ikke har tid til å se på andres feil». – Det er så mange søstre der oppe,
og jeg synes synd på dem, synes ikke dere brødre? Jeg vet du hadde et tredje spørsmål.
Ok, et fra søstrene. Søstre, hold dere til temaet, Islam den sanne religion av Gud. – Assalamu Aleykum. Jeg ønsker å stille et spørsmål
på vegne av ikke-muslimer og muslimer. Det sies at Profeten Muhammed (SAW) var den siste profeten, og de andre profeter kom før han for å veilede oss. Koranen ble fullført mens Profeten Muhammed (SAW) levde. Så jeg lurer på hvorfor det er nødvendig,
og hvor i Koranen er det nevnt at Jesus vil komme tilbake, som er en av Dommedagens store tegn. Og hvorfor kommer Jesus som en ny profet? Etter at Koranen ble fullført av Profeten Muhammed (SAW)? Han var den siste profeten. Hvorfor kommer Jesus tilbake? – For det første, det er sant at
Muhammed (SAW) er den siste profeten. Hvor i Koranen sier det at Jesus vil returnere…
Gjorde jeg? MashAllah! Så bra, dere følger med. Alhamdulillah. En rettelse, JazakhAllah khair brødre,
at Muhammed (SAW) er den siste profeten. Det åpenbares ingen ny religion eller bok etter Koranen. Dette har Profeten (SAW) sagt. Angående det at Jesus kommer tilbake,
det er ikke nevnt direkte i Koranen. Men det er hintet til i Koranen.
Men muslimer anser ikke Koranen som den eneste informasjonskilden om
vår religion, dette er viktig å forstå. Det er ikke bare Koranen, men som Profeten (SAW) sa: «Jeg har blitt gitt Koranen og
noe lignende sammen med den». Kunnskap ble også gitt til Profeten Muhammad (SAW)
annet enn det som finnes i Koranen. Den kunnskapen er blitt bevart i de utsagnene
av Profeten, som er blitt godkjent veldig grundig. Dette er et stort tema, vi har ikke tid til å gå inn på det nå. Mesteparten av informasjonen vi har
om at Jesus kommer tilbake, er basert på informasjonen i de grundig godkjente ahadith.
Detaljene om det vil InshaAllah Dr. Abu Ameenah Bilal Philips snakke om på mandag
i sitt foredrag Dajjal – Tegn på Dommedagen. Da vil han sikkert snakke mer om Jesus. Angående hvorfor, for det første vil
ikke Isa (AS) komme igjen som en profet. Jesus vil ikke komme igjen som en profet. Han vil komme som en tilhenger
av profeten Muhammed (SAW). Det er derfor når han kommer at han vil stige ned
med hendene på englenes skuldre, og den hvite minareten i Damaskus,
også reiser han til al-Quds, han vil be bak lederen av muslimene.
Han kommer som en tilhenger av Sharia som er gitt til profeten Muhammed (SAW).
Og selv når han ødelegger korset, dreper svinet og opphever jizyah. Jizyah er en del av Sharia,
men Profeten sa at han vil oppheve det. Det faktum at Jesus vil komme og oppheve det,
det er en del av vår Deen. Så han kommer ikke som en profet. Han kommer i kapasitet som
en tilhenger av profeten Muhammed (SAW). Hvorfor må Jesus komme tilbake igjen?
Grunnen for dette er veldig viktig ifra et jødisk og kristent teologisk synspunkt,
spesielt fra Jødedommens synspunkt. Kort sagt, ingen jøde kunne akseptere Jesus som Messias. En av de viktigste årsakene er at om de
kristne hevder at Jesus ble drept og korsfestet, da er det tilstrekkelig bevis for at Jesus,
fra det jødiske synspunkt, ikke kan være Messias. Jødene vet fra deres skrifter, det Gud profeterte for dem, er at Messias vil komme og han vil
opprette Guds rike på jorda. Det betyr at han vil etablere Sharia, Guds lov, og tilbedelse
av Gud på hele jorda, det er det Messias vil gjøre. Gud sendte Jesus, men mange av
menneskene var bedragerske mot Jesus. De oppfylte ikke sin skjebne,
og derfor ble Jesus steget opp av Allah. Han ville ikke la han bli drept. Poenget her er at Jesus ble ikke drept,
han ble ikke korsfestet, fordi han er Messias. De tingene Gud sa skal skje,
at Messias skal regjere på jorden og Guds rike, det vil skje fordi Jesus vil komme tilbake.
Som muslimer vet vi at han vil regjere på jorda som en rettferdig hersker i 40 år,
og det vil ikke være noen annen religion utenom religionen med tilbedelse av den Ene Gud,
som er religionen Islam. Det er derfor Jesus må komme tilbake,
for å oppfylle de profetiene som ble gitt til jødene. Og Gud bryter aldri sitt løfte.
Det er derfor, brødre og søstre, det kommer til å skje. JazakhAllah khair. – JazakhAllah khair Abdur-Raheem.
Et annet spørsmål som er relatert til dette temaet. Det er et skriftlig spørsmål, ikke fra meg. Kan man
være en kristen som praktiserer monoteisme? – Ja, det kan man. De tidligere kristne var monoteister.
Faktisk gjennom hele Kristendommens historie har det vært unitariske monoteistiske kristne,
som ikke tror at Jesus er Gud, de tror ikke at Jesus i noen
bokstavelig forstand er Guds sønn. Kanskje ikke et godt eksempel, men inntil i dag
avviser Jehovas Vitner ideen om treenigheten, og hevder ganske riktig, at det egentlig er
et hedensk konsept at Gud ble et menneske, så de avviser dette konseptet.
Men det har vært andre kristne, unitariske kristne som ikke er Jehovas Vitner. Så denne ideen eller dette trossystemet har eksistert
gjennom Kristendommens historie på visse tidspunkt. Kanskje jeg egentlig ikke er i posisjon til å kommentere,
men en trinitarisk kristen vil generelt hevde at dersom man ikke tror at Jesus er Gud,
i kjøtt og blod, og at Gud er treenigheten, så er man ikke kristen. Det spiller ingen rolle
hva man kaller seg selv, men man er ikke kristen. Det er generelt det ortodokse kristne hevder. Og forresten, før Islam, var et stort antall, kanskje til
og med majoriteten av kristne, unitariske kristne. Men faktum er at mange av dem, om ikke
mesteparten av dem, ble muslimer når Islam kom. Det er derfor man ikke finner så mange av dem i dag,
fordi de fleste unitariske kristne innså at profeten Muhammed (SAW), var virkelig det
han hevdet å være, den siste profeten sendt av Allah. Så om du er en unitarisk kristen, vil jeg
oppfordre deg veldig mye til å studere Koranen og livet til profeten Muhammed (SAW), og se selv at
han er etterfølgeren av Jesus (AS) sitt sanne budskap. JazakhAllah khair. – JazakhAllah khair, heldigvis skal vi be Maghrib,
men det er uheldig siden vi ikke har tid til å svare på flere spørsmål som dere har. Så brødre og søstre, vi vil returnere for Sheikh Hussein Yee! Assalamu Aleykum!

5 Replies to “Islam: The True Religion of God? – Abdur-Raheem Green”

  1. Mnshallah..Lots of Thanks goes to Allah the Almighty for Islam and may peace and blessings be upon His Prophet Muhammad (SAW)

  2. Nice vdo uploading.I'm a big fan of Abdur-Raheem Green. Love his speech and lecture. Salam from Bangkok to brothers

  3. Subhanallah my two favourite scholars shaikh raheem green and shaikh yusuf chambers mashallah allahamdulillah I cant believe they same age I thought shaikh abdur raheem green would be soo much younger then shaikh yusuf. May Allah these two dear shaikha the greatest rewards in the life after hear in janna and shower his mercy and blessings on both of their families inshallah may Allah grant them both good heath and long life inshallah ameen lol I didn’t know they so close to one another wallahi it’s soo beautiful and nothing makes me so happier watching them sat together it’s soo beautiful and bring this joy in my heart listening and watching them together lol they at it with one another like me and my close friend when we together mashallah lol they so funny and beautiful. Undoubtedly Two of the best scholars of the Muslim ummah dearly loved and world renowned scholars. My opinion, I think the best Muslims are not in the Middle East or Asia the best and most beautiful Muslims are English Muslims then the British Asian and English speaking Arabs Germans Americans Canadian and every other western English speaking Muslims are the most favourite Muslims in the world. But when I see English Muslims I see so much beauty in their speech whenever they deliver the message of God almighty and so easy and simple to understand and full of knowledge allahamdulillah. Shaikh Tim humble is another English renowned scholar like shaikh abdur raheem green and makes me feel so greatful and thankful to Allah for blessing us with these beautiful world renowned scholars who put uk on the map. Most of them are like Americans and Canadian scholars and I never knew shaikh Tim humble was from uk I thought he was an American but mashallah he’s also English and allahamdulillah so much full of knowledge to learn and Benefit from. May Allah shower his mercy and blessings on him and grant him good health and long life and grant the best of rewards in the life after hear in Janna inshallah ameen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *